Ordliste

Anstrengelsesinkontinens (også kalt stressinkontinens)

Urinlekkasje forårsaket av svak bekkenbunnsmuskulatur. Dette er den mest vanlige formen for urinlekkasje og skyldes ofte graviditet, fødsel, overgangsalder og økt alder. Lekkasjene oppleves gjerne i forbindelse med trening, latter, hosting, nysing, tunge løft etc. og kan være alt fra små dråper til litt større lekkasjer.

Antitrombosestrømpe

Kompresjonsstrømper som forbygger blodpropp etter operasjoner.

Arterie

Blodåre som fører oksygenrikt blod fra hjertet og ut i organene.

Arterielle sår

Sår forårsaket av ytre skade og/eller utilstrekkelig arteriell blodgjennomstrømning.

Blandingsinkontinens

Kombinasjon av anstrengelsesinkontinens og hastverksinkontinens.

Colostomi

En form for stomi hvor tykktarmen blir lag ut gjennom en åpning på magen.

Diabetes sår

Sår som kan være forårsaket av utilstrekkelig/redusert blodtilførsel eller trykksår.

Decubitus

Se trykksår.

Divertikler

Små utposninger i fordøyelsessystemet.

Drypplekkasje

Når en mann lekker noen dråper urin etter å ha vært på toalettet. Skyldes ofte forstørret prostata.

Enurese

Nattevæting hos barn.

Fibrin (sårlag)

Er et fuktig, løst og gulaktig sårbelegg som legger seg i sårbunnen.

Fenylketonuri

Se PKU.

Fistler

En kanal gjennom vev til indre organer eller kroppsflate - mest vanlig er fistel i urinblære og skjede.

Føllings syndrom

Se PKU.

Hastverksinkontinens

En sterk og umiddelbar trang til å urinere, hvor man ofte ikke rekker frem til toalettet i tide. Lekkasjene kan her være hele blærens innhold.

Ileostomi

En form for stomi hvor tynntarmen blir lag ut gjennom en åpning på magen.

Inkontinens

Urinlekkasje, se også under anstrengelsesinkontinens, blandingsinkontinens, drypplekkasje og hastverksinkontinens.

Intermitterende kateter

Engangskateter til tømming av urinblære (også kalt korttidskateter).

Kateter

Et rør som føres opp i urinrøret til urinblæren slik at urin kan renne ut gjennom kateteret.

Morbus Crohn syndrom

Mage- og tarmsykdom som kan angripe hele fordøyelseskanalen, men som er mest vanlig i tynntarmen.

Muskelvenepumpe

Muskel i venene som pumper blod tilbake til hjertet.

Permanente kateter

Kateter som kan ligge inne 1-90 dager (også kalt langtidskateter).

PKU (tidligere kalt Føllings syndrom)

En medfødt arvelig sykdom som skyldes mangel på et enzym vi er avhengig av for normal utvikling av hjernen. Barn med PKU er avhengig av en livsvarig kostbehandling for normal utvikling.

Stomi

Stomi er en åpning der tarm eller urinveier er ført ut gjennom huden gjennom et kirurgisk inngrep.

Stressinkontinens

Se anstrengelsesinkontinens.

Trykksår (decubitus)

Sår oppstått pga trykk eller friksjon over tid.

Type-1 diabetes

En sykdom hvor bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, slik at man må få tilført insulin, som regel i form av injeksjoner. De fleste får sykdommen som barn, men også voksne kan få Type-1 diabetes.

Type-2 diabetes

Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt og personen har bevart noe insulinproduksjon. Dette er den mest vanlige formen for diabetes og kan i en del tilfeller reguleres ved hjelp av kosthold og fysisk aktivitet.

Ulcerøs Colitt

Kronisk betennelsessykdom i tykktarmens slimhinne (colon).

Urostomi

En stomi hvor urinveisåpningen blir lagt ut gjennom åpning på magen.

Varicer

se Åreknuter.

Vene

Blodåre som fører blodet tilbake til hjertet fra organene.

Venetrombose

Blodpropp i en vene.

Venøs sirkulasjon

Blodgjennomstrømningen i venene som fører blodet tilbake til hjerter (tilbakeførende blodårer).

Venøse sår

Sår forårsaket av ytre skade og/eller utilstrekkelig venøs blodgjennomstrømning.

Ødemer

Væskeansamling, ofte i ankel og legg.

Åreknuter (varicer)

Venene i bena utvider seg og danner tykkere årer som slynger seg under huden og eventuelt danner små felt som et nøste av blodårer.